lørdag 23. mars 2019 09:14

 
Historien bak stormvarselet

Før var stormvarselet betjent av personer som utførte tenning av lysene samt opphenging av kjegler og symboler som fungerte som varsel på dagtid. Det er blitt sagt at dette var (en tid) ansatte i Sundbåtvesenet. 

Her finner dere oversikt over dag- og nattsignaler i boka
«Meteorologi og oseanografi for sjøfolk» fra 1953: 
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120608035
se side 157-158 


Stormvarselet stod opprinnelig på Rådhusplassen, der det ble satt opp i 1898, men ble flyttet til Bjørnehaugen i 1932.

I 1965 var det slike stormvarsler i følgende fiskevær/byer/steder: Balstad, Stamsund, Ure, Fredrikstad, Langesund, Kristiansand S, Egersund, Stavanger, Skudenes, Kopervik, Haugesund, Bergen, Florø, Kristiansund N, Trondheim, Bodø, harstad og Tromsø.
(kilde: Norsk Fiskaralmanakk 1965).

Fra Nordmøre Museum v/ Odd Willamsen:
"Stormvarslet (tekst: Tor Larsen) Signalanlegg med merker og lys for å varsle folk (opprinnelig sjøfolk) om værvarselet. Opplysningene om været blei sendt i telegrams form til Hamnevesnet som hadde en person som på dagtid heiste merkene/signalene for det kommende været og på kveldstid slo på lyssignaler. Folk i Kristiansund lærte seg snart hva de ulike merkene sto for. Opprinnelig sto Stormvarslet på Piren på Kirkelandet. I starten hang varslene på ei flaggstang på den gamle ”Bazarbrygga” på Fisketorget. (Jub. KSF) Seinere blei den flytta til Helsingpiren/allmenningen der pirklokka står idag. Etter initiativ fra hamnefogd Aass, blei Stormvarslet flytta til Nordlandet og Bjørnehaugen trolig mellom 1912 og 1913. (en avisartikkel i RP 17.3.1973 omtaler situasjonen i byen for 60 år sida og da står det at Stormvarslet blei flytta for 60 år sida). I en notis i avisa ”Nordlandet” fra des. 1913 vises det til at ”Stormvarslet lyste fra Bjørnehaugen”.
Kilde: Jub. KSF = Jubileumsskrift 1875-1975 for Kr.sund Skipperforening.

Opprinnelig varslet stormvarselet når det var meldt vindstyrke fra og med stiv kuling (13.9 m/s), mens vårt digitale stormvarsel her på stormvarselet.no melder fra og med liten kuling (10.8 m/s). Det grønne lyset tennes (stormvarsel) når det er meldt liten storm (20.8 m/s). 
 

Norvald Bjergene ved Metereologiske Institutt har følgende historiske fakta:

Kuling- og stormvarslingstjenesten i ”gamle dager”


Litt historikk

1856
Meteorologisk institutt har drevet kuling- og stormvarslingstjeneste siden instituttet ble opprettet i 1866. Telegrafverket påtok seg å formidle værmeldinger til instituttet og spre kuling- og stormvarslene utover landet. Telegrafverket hadde allerede i 1860 opprettet fem værstasjoner langs kysten (senere kom også innlandsstasjonen Dombås med) og ”morgenobservasjonene fra disse stasjonene ble hver dag telegrafisk meddelt forskjellige kystbyer og gjennom oppslag meddelt almenheten”. Dersom meldinger fra pariserobservatoriet (fra 1856) inneholdt varsler om stormer som kunne antas å berøre norskekysten ble varslet straks sendt videre til alle telegrafstasjonene på kysten.

1866
Senere ble ordningen at Meteorologiske instituttet ”sendte ut kuling- og stormvarsler når noen del av kysten var truet av stiv kuling eller mer i opp til ett døgn fra utsendelsestiden. Den tiden kulingen eller stormen ventes oppgis i varslet, likeså ukedagen. Den truede kyststrekning nevnes med sine endepunkter. Kulingvarsel sendes når en venter vindstyrke 7 eller 8 Beaufort, og stormvarsel når det ventes vindstyrke 9 Beaufort eller mer. Nytt varsel sendes når en venter en vesentlig økning av styrken, endring av retningen eller når kulingen (stormen) ventes å fortsette utover gyldighetsfristen for det tidligere varsel. Kuling- og stormvarslene sendes pr. telegraf og telefon til den truede kyststrekning og kunngjøres ved røde oppslag på telegraf- og telefonstasjoner mv.. Blanketter for oppslag trykkes av Telegrafverket og blir lagt fram for Meteorologiske Institutt til revisjon for hver ny trykning. Forslag til vesentlige endringer legges fram for og blir avgjort av direktøren. For en del steder kunngjøres dessuten varslene ved heising av kuling- og stormsignaler” - (NB Det var egne regler for heising og firing av de optiske signalene).
1919
Det er ikke helt avklart når tid formidling av kuling- og stormvarsler over kystradiostasjonene pr. radiotelegrafi og radiotelefoni begynte, men det må sannsynligvis ha vært tidlig i 20 årene eller kanskje noe tidligere. I 1919 var det i alle fall et møte mellom telegrafdirektør Heftye og direktør Th. Hesselberg vedrørende telegrafisk værmeldingstjeneste.

I alle fall – i ganske lang tid har det vært praksis at varslene leses ut på norsk og engelsk tre ganger, ved mottak og etter de to første påfølgende taushetsperiodene.
1978
Kuling- og storvarslingstjenesten var i lang tid kun for kysten. Med virkning fra 1. januar 1978 ble havområdene i norsk økonomisk sone inkludert. For Nordsjøens del der Meteorologisk institutt hadde et felles varslingsansvar sammen med Storbritannia ble samtlige fiskebanker inkludert. Innføring av NAVTEX systemet var også medvirkende til at ordningen ble til slik.



Optiske signal
Meteorologisk institutt ble opprettet i 1866. En av oppgavene var å varsle om kuling og storm som truet norskekysten. I instruksen om denne tjenesten er det også en setning som lyder: ”For en del steder kunngjøres dessuten varslene ved heising av kuling- og stormsignaler”. Det var slike signalmaster for optiske kuling- og stormvarsling flere steder langs kysten, bland andre i Bergen og i Kristiansund. Det var og vanlig i havnebyer omkring i verden. Gjennom 60- og 70 årene gikk denne formidlingstjenesten etter hvert ut av bruk. Metodikken var gammeldags, ikke lenger tilstrekkelig tilfredsstillende og andre formidlingskanaler overtok.

I tillegg til at kuling- og stormvarslene ble sendt telegrafisk eller per telefon til kystradiostasjonene for oppslag (og fra 20-årene også lest ut i radio), ble det sendt egne meldinger om heising og eventuelt firing av kulingsignal. Signalet var i dagslys kombinasjoner av svartmalte kuler og kjegler med toppen opp eller ned. I mørke ble det brukt kombinasjoner røde og blanke lys. Arrangementet ga informasjon om vindstyrke og vindretning. Hovedregelen var at når melding om kuling- og eller storm ble sendt før kl 1100 skulle det optiske signalet henge til neste dags ettermiddag. Ble meldingen sendt etter kl 1100 skulle signalet henge på masten til neste dags kveld. Det vanligste var at havnemyndighetene på de aktuelle stedene hadde ansvaret for heising og firing av signalene.



© 1996-2016 Per Kvalvik, Kvalvik link